7. feb, 2020

7 uker!

Jeg starter med vekta på "ungene" først i dag: 

Brun/tan merle hanne: 1883 g

Brun/tan hanne: 1514 g

Sort tan/merle tispe: 1815 g

Brun/tan merle tispe: 1454 g

 

Uken har bydd på bilkjøring, besøk, litt båndtrening, veterinærbesøk, vaksinasjon og chipping, besøk til de nye hjemmene.... Ja, det har vært litt hektisk, men veldig hyggelig!

Det er nå avklart hva de små skal hete og hvor de skal flytte, - om kun en liten ukes tid😲; 

  1. Brun/tan merle hanne heter nå Ivar, og skal bli co - worker som lastebilsjåfør. 
  2. Brun/tan hanne heter nå Remus, og skal til Lier. Planen er at han både skal stilles ut, trenes på blodspor, - og annet gøy som de nye eierne skal lære seg. 
  3. Sort/tan merle tispen heter nå Luna og skal til Toten. Dit flytter hun sammen med en "storesøster", famile og hest. Dersom alt går bra, kan det hende hun vil bidra med et kull her i fremtiden. Men det er mye som skal klaffe før det. 
  4. Brun/tan merle tispe Nova blir her og skal etter planen gå i lære hos "tante" Nelly og bli sånn kreativ dachs som tanten er. Og helt sikkert annet som dachser liker å gjøre...

Forrige helg hadde vi hyggelig besøk av hele den kommende slekten, pluss barnefaren Albin m/familie. Det var utrolig koselig, og jeg fikk observert valpene under litt andre stimuli. Sånt er nyttig og intressant, - og gir meg en liten ekstra pekepinn på hvem de små er og hvor de er i sin utvikling. Det er bl.a interessant å se hvor raskt de små avreagerer etter sine opplevelser. 

Et lite tilbakeblikk og oppsummering over de små personlighetene til nå: Den første som klatret ut av valpekassa var Nova. Og Remus. Han var også den som åpnet øynene først.

De to var mest fremmpå inntil uke slutten av uke 5, da Ivar tok over. Han ble så den som  gikk i bresjen for det meste, med halen til værs og mot i brystet.

Luna fulgte etter som en god nr 2, men hun er mer en observatør og kosejente totalt sett. Hun tasser etter og titter interessert på alt vi gjør, mens Ivar mest stort sett er mest opptatt av å spise tærne våre. 

På slutten av uke 6 kom Remus tilbake til den aktive og frempå gutten han var ukene før, og er den som er høyt og lavt. Han er så henrykt lykkelig over all oppmerksomhet at jeg stadig må "redde" han fra å slå seg der han klatrer opp i fang, armer og annet, - og kaster seg lykkelig bakover i mer eller mindre halsbrekkende stunt. Ingen får løfte han opp uten å sitte trygt på gulvet her i huset! Han er utrolig sjarmerende, men det gjelder å ha øyne ikke bare i nakken, men også under bein og andre steder...!

Nova derimot, er den som har vært litt pysete den 6. uken. Nå ser det ut til at den perioden har gått litt over. Nye opplevelser tar hun (og de andre) nesten på strak labb, - men akkurat det å ta på seg sele synes hun ikke er det minste gøy. Ikke snakk om at hun vil ha godbiter eller noe da. Så litt sånn "personlighet" er hun utvilsomt. Men det bekymrer meg ikke, vi skal nok trene på det ene og det andre! Og så er hun veldig kosete, som sin søster. Hun har oppdaget at det er lett å sjarmere seg opp i sofaen og opp på armen. Så nå vil hun helst opp hele tiden, og sovner som en stein, helst helt inn i halsgropen min.

På onsdag kveld kom veterinæren hit for å gi vaksine og chippe de små. Jeg er heldig og kan få til litt fordeler for "mine" valper, i og med at jeg jobber med det jeg gjør. Og det er jeg takknemlig for!

Fordi jeg er venn og kollega med en veterinær som holder seg oppdatert på det meste, fikk alle litt bedøvelseskrem i nakken før de fikk stikk og chip. Det burde alle valper få synes jeg.  For å chippes er ikke godt dessverre, det gjør vondt! 

Helseundersøkelse og alt gikk fint. Lille Ivar har pr nå bare fått ned en testikkel, men den ligger der og vi håper den vil kommen ned snart. Remus og Luna gjorde ikke noe stort vesen av å få vaksine og chip, de var mest opptatt av leverposteituben og å smake på veterinærens utstyr.

Ivar og Nova ble derimot litt sånn "dramaqueens" begge to. De falt sammen som en klut da chippen ble satt, og ble sittende i sikkert 2 minutter etterpå, i tilsynelatende uendelig skuffelse over behandlingen.

Ivar slikket riktignok på leverposteien veldig raskt igjen, et godt tegn. Men Nova satt bare som en dvask liten bamse, og med verdens mest sørgmodigste øyne. Ikke gøy å bli chippet, kan jeg hilse!

Heldigvis ble veterinæren ganske raskt "tilgitt" og rundsleiket full med klissete leverpostei-valpemunner og labber. Og så var alt tilsynelatende glemt og de små satte igang med full jaktlek etter hverandre. 

Men opplevelsen tok nok litt på mentalt likevel, for ingen av de små våknet neste dag før klokken ble 0830,- og det er SENT! 

Kommende uke skal de små til osteopat/veterinær for en liten gjennomsjekk av de små kroppene.  Så da blir det en liten miljøtrening på en veterinærklinikk som bare inneholder kos og gøy, uten ubehag. Et par dager senere skal vi ytterligere en gang til (et annet) veterinærkontor, da for å få siste helseattest før leveringsdagen. Også da skal de få slippe ubehag ved å få sprøyte, - så jeg satser på at de små kommer til å sitte igjen med en forholdsvis hyggelig veterinærerfaring likevel.

Og da tror jeg jammen ikke vi rekker så mye mer før helgen kommer. Og med den den store dagen for de små, hvor de skal reise til sine nye liv. Det kommer til å bli trist og tomt. Men jeg er trygg på at alle kommer til helt utmerkede hjem, der de kommer til å bli ivaretatt på beste vis.