3. nov, 2018

4,5 uke...

...og småjentene har allerede hatt besøk av noen interesserte kommende eiere... Håper vi da. Vi skal selvfølgelig bruke litt tid på å bli kjent først og se hvem som passer med hvem. 

De små begynner så smått å vise litt av sine personligheter, opplever jeg. Den største er den som vil "være med på alt", hun vil helst ikke sove, og abolutt ikke alene, - mens lille Mirakel er den som spiser mest mat for tiden. De har nå gått opp til to måltider daglig, og magene takler det helt fint. 

Om Lille Mirakel; hun bruker god tid på å våkne. Hun sitter og studerer omgivelsene litt, før hun møysommelig klatrer ut av kassa og grinden (som er hele 3 cm høy må vite....) og går bort til matskåla. Der spiser hun fornøyd, helst med hele forkroppen i skåla, før hun deretter trasker litt rundt og gjør sitt nødvendige. Avslutningsvis leker hun litt og undersøker de nye gjenstandene jeg legger ut for hver våkne stund, - før hun trasker tilbake, klatrer inn i grinda (med en liten hjelpedytt i rompa fra meg)  og legger seg for å ta igjen litt skjønnhetssøvn.

Om Den store (som enda ikke har fått noe navn..); hun vil helst bare leke og ha selskap. Og sove, se det skal helst skje i fellesskap med enten søster, mor eller min hånd. Ellers kommer det høylydte protester. Så sånn sett kan det se ut til at lille Mirakel er mer avslappet med å "være alene", mens den største er litt mer som sin mor, - som rett og slett ikke kan fordra å være alene (selv om hun jo må det innimellom). Så får vi se om de fortsetter sånn, eller om de forandrer seg litt uke for uke. Det er ikke noe unormalt i det:)

Begge småjentene våkner med ca 2-3 t mellomrom, og er aktive en 20 min tid, før de slokner igjen.

I morges sovnet lille Mirakel i matfars hånd etter visstnok å ha brukt mye energi på å undersøke sjegget (for mat kanskje..?).

Den store (joda, hun skal få navn snart) måtte jeg "bysselulle" i søvn til slutt, for å sove hadde hun lite lyst til selv om hun var trøtt som en dupp. Litt som et overtrøtt barn på 2 - 3 år. Livet er visstnok for fullt av spennende ting etter hennes mening, til at det skal soves bort...

Det kan ikke beskrives hvor bedårende de små er nå. Jeg synes det er like mirakelfult hver gang, å få se utviklingen og hvordan de små personlighetene trer frem. Nå skjer det mye, og de blir mer hund for hver dag:)

Jeg minner om at nye filmer på valpene legges inn på deres Youtubekanal.